Presentasjon av rasen

Norsk Boergeit stammer fra Sør-Afrikansk Boergeit. Rasen er avlet spesielt for kjøttproduksjon, og kjennetegnes ved å være store, tunge, rolige, godlynte geiter med horn og hengeører.

Godkjente farger er:

• ”Foredlet”: Hvit med brunt hode og hals
• ”Fullfarget”: Helfarget rød, sort eller sjokoladebrun.
• «Flerfarget»: Alle andre farger

For nærmere beskrivelse av rasen henvises til Standard for Norsk Boergeit.

Presentasjon av raselaget

Lagets navn er NorBoer – raselag for Boergeit. Stiftet 10. oktober 2007

Registrering av slektskap og produksjonsegenskaper

Rasen er godkjent og registrert I Ammegeitkontrollen, hvor det registreres følgende:

• Slektskap
• Relevante produksjonsegenskaper som tilvekst, slaktekvalitet, melkeevne, holdbarhet, moregenskaper, fruktbarhet, kullstørrelse, livskraft
• Raserenhet

Avlsmål

• Ta vare på og utvikle særpreget i rasen som er beskrevet i rasestandarden.
• Avle fram ei geit som produserer mest mulig kjøtt på det tilgjengelige forgrunnlaget i alle deler av landet.
• Avle fram ei geit høy sykdomsresistens og omgjengelig temperament.
• Avle fram ei sunn og funksjonsdyktig geit i tråd med god dyrevelferd.
• Avle fram ei geit med godt morinstinkt, lett kjeing og som avvenner 2 sunne kje årlig.

• Avlsmålet nås ved å sikre at foreldrene til neste generasjon er bedre enn rasens gjennomsnitt for de egenskapene som er viktig for rasen.

Avlstiltak

• Rasen skal være registrert i Ammegeitkontrollen
• Relevante egenskaper ihht. avlsmål skal registreres og tas hensyn til i avlen.
• Avlsbukker skal være fullblods, eller renavlet Boergeit som tilsvarer minimum 98,44 % raserenhet.
• Avlsgeiter skal være fullblods, eller renavlet Boergeit som tilsvarer minimum 96,87 % raserenhet.
• Dyr som ikke innfrir disse kravene ses på som produksjonsdyr, og kan gjerne brukes som kjøttprodsenter, men de er utenfor kjernen som skal gi framskritt i avlsarbeidet i besetningen.
• Innavlsøkning i populasjonen begrenses ved
  • • Bruk av flest mulig hanndyr i avl
    • Unngå avlsmatadorer
    • Unngå nære slektskapsparinger
    • Ta i bruk innavlsberegning i Ammegeitkontrollen og følge råd fra NSG.
  • Import av sæd og embryo for blodsfornyelse, i regi av raselaget sammen med NSG.
  • Inntak av seminbukker i samarbeid med NSG
• Dyr skal ikke brukes i avl dersom de har defekter som Standard for Norsk Boergeit beskriver som diskvalifiserende.
• Avlsgeiter bør ha bollejur med 2 eller 4 godt avskilte spener med fungerende melkekanal. Marispener ønskes ikke, men små bipatter kan godkjennes. Dobbelt- og fiskehalespener unngås. Husk å være nøye på spenefasong hos avlsbukkene. Dersom det er mye avvikende spenefasong i besetningen må det fokuseres spesielt på avlsbukker med korrekte spener.
  • Avlsdyr skal ha sterke skuldre og koder.
• Kjeenes fødselsvekt skal være minimum 3,5 kg, for å sikre god start og livskraft.
• Bukkekje til avl skal ha tilvekst som ligger over gjennomsnittet for besetningen.
• Bukkekje til avl skal ha 2 jevne testikler, nedfelt på begge sider og uten stor kløft i pungen. Maks kløft for voksent dyr er 5 cm
• Geitekje til avl bør ha tilvekst lik og over gjennomsnittet for besetningen.
  • Over-/underbitt skal være mindre enn 5 mm.

Hva kan hver enkelt avler gjøre?

• Være medlem i Ammegeitkontrollen og registrere følgende:
  • Fødselsvekt, fødselshjelp, spener (antall, form)
  • 2mnd vekt, så nær 2mnd alder som mulig, puljevis.
  • Høstvekt, gjennomsnitt for 6 mnd alder, alle kje veies samme dag.
• Inseminere de beste geitene i besetningen, eller anskaffe avlsbukk fra besetning som inseminerer.
• Slakte ut de dårligste dyra, beholde de beste til egen avl, selge de du gjerne skulle beholdt men ikke har plass til.
• Bruke Ammegeitkontrollen og eksteriørvurdering til å kunne identifisere dyra som skal utgjøre avlsstammen i besetningen. Raselaget tilbyr kurs og samlinger for å lære mer om godt eksteriør på Boergeit. Gode rapporter i Ammegeitkontrollen for å plukke ut gode avlsdyr er:
  • Tilvekst alle vekter – for å plukke kje som presterer over gjennomsnittet
  • Livsløpsproduksjon «søye» – for å se hvilke geiter som produserer godt

• Slakte ut geiter med produksjons- og helseproblemer, for eksempel dårlig melkeevne (liten tilvekst hos kjea de 2 første mnd), dårlige koder, løse skuldre, tilbakevendende jurbetennelse, hjernebarksår.

Sammen er vi krutt!!!

Revidert på styremøte 10.04.2018