Avlsplan

Presentasjon av rasen

Norsk Boergeit stammer fra Sør-Afrikansk Boergeit. Rasen er avlet spesielt for kjøttproduksjon, og kjennetegnes ved å være store, tunge, rolige, godlynte geiter med horn og hengeører.

Godkjente farger er:

  • Foredlet”: Hvit med brunt hode og hals
  • Fullfarget”: Helfarget rød, sort eller sjokoladebrun.
  • «Flerfarget»: Alle andre farger

For nærmere beskrivelse av rasen henvises til Standard for Norsk Boergeit.

Presentasjon av raselaget

Lagets navn er NorBoer – raselag for Boergeit. Stiftet 10. oktober 2007

Registrering av slektskap og produksjonsegenskaper

Rasen er godkjent og registrert I Ammegeitkontrollen, hvor det registreres følgende:

  • Slektskap
  • Relevante produksjonsegenskaper som tilvekst, slaktekvalitet, melkeevne, holdbarhet, moregenskaper, fruktbarhet, kullstørrelse, livskraft
  • Raserenhet

Avlsmål

  • Ta vare på og utvikle særpreget i rasen som er beskrevet i rasestandarden.
  • Avle fram ei geit som produserer mest mulig kjøtt på det tilgjengelige forgrunnlaget i alle deler av landet.
  • Avle fram ei geit høy sykdomsresistens og omgjengelig temperament.
  • Avle fram ei sunn og funksjonsdyktig geit i tråd med god dyrevelferd.
  • Avle fram ei geit med godt morinstinkt, lett kjeing og som avvenner 2 sunne kje årlig.
  • Avlsmålet nås ved å sikre at foreldrene til neste generasjon er bedre enn rasens gjennomsnitt for de egenskapene som er viktig for rasen.

Avlstiltak

  • Rasen skal være registrert i Ammegeitkontrollen
  • Relevante egenskaper ihht. avlsmål skal registreres og tas hensyn til i avlen.
  • Avlsbukker skal være fullblods, eller renavlet Boergeit som tilsvarer minimum 98,44 % raserenhet.
  • Avlsgeiter skal være fullblods, eller renavlet Boergeit som tilsvarer minimum 96,87 % raserenhet.
  • Dyr som ikke innfrir disse kravene ses på som produksjonsdyr, og kan gjerne brukes som kjøttprodsenter, men de er utenfor kjernen som skal gi framskritt i avlsarbeidet i besetningen.
  • Innavlsøkning i populasjonen begrenses ved
      • Bruk av flest mulig hanndyr i avl
      • Unngå avlsmatadorer
      • Unngå nære slektskapsparinger
      • Ta i bruk innavlsberegning i Ammegeitkontrollen og følge råd fra NSG.
    • Import av sæd og embryo for blodsfornyelse, i regi av raselaget sammen med NSG.
    • Inntak av seminbukker i samarbeid med NSG
  • Dyr skal ikke brukes i avl dersom de har defekter som Standard for Norsk Boergeit beskriver som diskvalifiserende.
  • Avlsgeiter bør ha bollejur med 2 eller 4 godt avskilte spener med fungerende melkekanal. Marispener ønskes ikke, men små bipatter kan godkjennes. Dobbelt- og fiskehalespener unngås. Husk å være nøye på spenefasong hos avlsbukkene. Dersom det er mye avvikende spenefasong i besetningen må det fokuseres spesielt på avlsbukker med korrekte spener.
    • Avlsdyr skal ha sterke skuldre og koder.
  • Kjeenes fødselsvekt skal være minimum 3,5 kg, for å sikre god start og livskraft.
  • Bukkekje til avl skal ha tilvekst som ligger over gjennomsnittet for besetningen.
  • Bukkekje til avl skal ha 2 jevne testikler, nedfelt på begge sider og uten stor kløft i pungen. Maks kløft for voksent dyr er 5 cm
  • Geitekje til avl bør ha tilvekst lik og over gjennomsnittet for besetningen.
    • Over-/underbitt skal være mindre enn 5 mm.

Hva kan hver enkelt avler gjøre?

  • Være medlem i Ammegeitkontrollen og registrere følgende:
    • Fødselsvekt, fødselshjelp, spener (antall, form)
    • 2mnd vekt, så nær 2mnd alder som mulig, puljevis.
    • Høstvekt, gjennomsnitt for 6 mnd alder, alle kje veies samme dag.
  • Inseminere de beste geitene i besetningen, eller anskaffe avlsbukk fra besetning som inseminerer.
  • Slakte ut de dårligste dyra, beholde de beste til egen avl, selge de du gjerne skulle beholdt men ikke har plass til.
  • Bruke Ammegeitkontrollen og eksteriørvurdering til å kunne identifisere dyra som skal utgjøre avlsstammen i besetningen. Raselaget tilbyr kurs og samlinger for å lære mer om godt eksteriør på Boergeit. Gode rapporter i Ammegeitkontrollen for å plukke ut gode avlsdyr er:
    • Tilvekst alle vekter – for å plukke kje som presterer over gjennomsnittet
    • Livsløpsproduksjon «søye» – for å se hvilke geiter som produserer godt
  • Slakte ut geiter med produksjons- og helseproblemer, for eksempel dårlig melkeevne (liten tilvekst hos kjea de 2 første mnd), dårlige koder, løse skuldre, tilbakevendende jurbetennelse, hjernebarksår.

Sammen er vi krutt!!!

Revidert på styremøte 10.04.2018